KORETS HISTORIE

DØDSFALL

Vår første dirigent Kristian Gravmoens datter 
Else Fevolden f. Gravmoen
født 17.nov. 1918, døde 31.januar 2015. 

* * *

Syng når du alene går
syng når fler skal sammenbindes,
uten sang er ingen vår.

* * *
Hvil i fred sangervenn

100 år med sangglede

Hundre år med sangglede! 

La oss gjøre et tankeeksperiment: Vi går hundre år tilbake og ser for oss Kristian Gravmoen med fela si gå målbevisst over på isen over Laugen. Det er hardtrakka sledevei etter all ferdsel som kryssa Laugen frå Sundstugu til Vestsida. Det er et lite følge som skal møtes hos O.J.Rudi på Lidarheim. Noen damer har signalisert at de vil være med mannskoret og synge, og da måtte det stiftes et nytt kor.

Dagen er 25. februar 1914, og Sør-Fron Sang- kor vart ”født”. De fleste i det nye koret var fra Liene, men det var også noen få som bodde ”Bortafor”, som de sa om østsida av Laugen den gang. Vi har ikke noe skriftlig fra stiftelsesmøtet, men på bildet av koret fra 1915, er nok de fleste av stifterne med. Det er sikkert flere nye sangere som har gitt seg med i det nye koret. Dirigent fra starten var den svært dyktige ”sangpedagog” Kristian Gravmoen, og han ble korets dirigent helt fram til 1935.

Vi veit forholdsvis lite om hvor mye koret var med i kirkelig sammenheng de første åra. Juleda- gen var det fullsatt kirke før i tida, og sangkoret var alltid med. Koret stod oppe i pulpituret over den nørdre inngangen. (Pulpitur i kirker er en spe- siell plass for de som gjerne betalte ekstra til kirken for å ha fast plass, ofte med egen dør inn til plas- sene.) Det var ikke så godt å synge fra pulpitu-

ret på galleriet. Bare de fremste i koret så folket i kirken, mens tenorer og basser, som stod bak, ikke så noe annet enn ryggene foran seg. Følge- lig liten eller ingen kontakt med de som hørte på. Det er sjelden koret står der oppe nå. Det er blitt mindre ”stivt” i kirken, og sangerne står nede foran alteret, vendt mot hovedinngangen.

Sør-Fron kirke, ofte benevnt som Gudbrands- dals-domen, er kjent for si fine akustikk. Mange kjente kor og orkestre har berømmet ”katedralen” i Sør-Fron for at det er så godt å opptre der. Vi, ”amatører”, i lille Sør-Fron sangkor får sjokk når vi øver der, for det blir liksom så puslete i det store og tomme kirkerommet. Men med fullsatt kirke blir det noe helt annet, og vi liker godt å synge der.

Hundreårsjubilanten har alltid hatt et godt forhold til prestene, sokneråd, organister, og alle som er tilsatt i kirken. Kirken er glad for å kunne ha oss med ved ymse tilstelninger, og vi er glade for å få anledning til å synge i kirka vår.

Sør-Fron Sangkor har hatt mange store musi- kalske opplevelser i Sør-Fron-kjørkja. Her er plass til å nevne bare noen av høgdepunkta:

Koret har framført ei stor kantate, med Kong Haakon som fremste tilhører, ved 900-års jubileet i 1921. Koret deltok under det store Griegjubileet i 1943. Dirigent og pådriver Are Stauri. Kirken  har vært arena for konsert sendt i NRK. Koret var i 1950 vertskap for det kjente norsk-amerikanske Bjørnsonkoret. Fra de senere tiår kan vi nevne sang sammen med Ytre Suløens jazzensamble og fram- føring av den kjente og mektige Maria Theresa- messe av Joseph Haydn sammen med sangkoret Fossegrimen og et kammerorkester. Dirigenter var Arne Larsen (dirigent for koret i 35 år) og organist James Dickenson.

Koret var med og framførte kirkespillet ”Lys- mannen” av Geirr Lystrup, bearbeidet for Hed- mark Teater (2003) Her var mye fin musikk, og noen av koristene fikk prøve seg som skuespillere også. Stor suksess!

I forbindelse med OL-94 sang koret ”Tonebil- der fra Oppland” ved organist Kjell Mørk Karlsen. Det ble også framført i Lillehammer kirke.

Koret har medvirket i julekonserter. Nå sist ved De tre tenorer og Hanne Krogh. Hun hadde med koret en gang tidligere, og da husker vi ei morsom episode fra lydprøven i kirken: Organist Dickinson

skulle akkompagnere på orgelet. Da vi skulle sette i gang igjen etter ei lita pause, så oppdaget Hanne at organisten ikke satt på plassen sin. ”Hvor er det blitt av organisten”, ropte hun. ”Nei, du skjønner han er ansatt i bare seksti prosent stilling, så han er nok gått hematt”, kom det tørt fra korets mo- romann, Ivar. Hanne knakk sammen i latter, godt hjulpet av oss i koret. Ja, vi kan ha mye moro !

Da Knut Kvidaland var sokneprest i Sør-Fron, bad han menigheten og sangkoret med på kjente fjelltopper – naturens egen katedral – til såkalt ”ekstrem-messe”. Det var spesielt å stå blant kjer- ringris og fjellbjørk, under høy himmel, å synge salmer og sanger vi er glad i.

Slik kunne man fortsette å nevne opplevelser Sør-Fron sangkor har hatt i Sør-Fron kirke. Vi har trivdes godt der, og koret vil gjerne bruke kirken, og at kirken bruker koret i åra som kommer. En hjertelig takk for godt samarbeid så langt. Det fortsetter !

Vegard Bjerke. 

Jubileumsåret 2014

Ja dere, nå er snart 100-årsfeiringen over, men vi har èn konsert igjen. Kirkekonserten utpå etterjulsvinteren.

Nå har vi vært aktive i 100 år, 
så da begynner vi på de neste 100 :)

Vi ønsker oss flere MENN i koret, 
så har du bare en bitte liten drøm
om å synge i kor, er det bare å møte op på Dale-Gudbrand i Øvingshuset. 
Der øver vi hver tirsdag kl. 19 - 21:30

Om du bare vil høre og se til å begynne med,
er det helt greit. Men husk at ingen ble erfaren korist på første forsøk. 
Vi er mange med lang fartstid, javel, men vi trenger også DIN stemme, ikke glem det :)

Vi er i tillegg supersosiale !!!

Beste ønsker for et nytt "kor"- år 
fra hjemmesiden 
v/ Bjørg

KULTURNETT Oppland

Vi er nå inne på Kulturnett Oppland


Klikk på linken over og du ser hva vi presenterer der 

Sør Fron sangkor 1914 - 1974 med 60 års jubileets beretning.

Sør Fron Sangkor ble stiftet på et møte
i Lidarheim 25. februar i 1914.
Tidligere hadde det vært et mannskor i bygda, men nå hadde også kvinnne fått interesse for å være med. På det første møtet møtte 13 kvinner og dermed var
grunnlaget for å danne et blandet kor lagt.
Korets første dirigent, KRISTIAN GRAVMOEN, kunne
alt 17. mai svinge taktstokken på folkefesten.
Og de ivrige sangere som i løpet av snaue tre måneder
kunne opptre var følgende;
Kristian Gravmoen
Matea Kvernes
Martha Bredevangen
Sørine Bue
Anna Haverstad
Agnes Foss (Fauske)
Matea Malerbakken (Tofte)
Hanna Malerbakken (Isumlien)
Marit Sveipa
Hilda Berntsen (Heimlund)
Martine Haug
Agnes Aanekre
Eline Siljuberg
O.J. Rudi
Jon Erlandsrud
Johan Foss
Petter Kvernes
Josef Bue
Asbjørn Nustad
O.M. Rudi
M.P. Løkken
De var ikke dårligere enn at de sang  4 sanger og det var følgende; <Gud signe vårt dyre fedreland>, <Høye Nord>, <Høvringsvisa> og > Knut og ho Marit>
Som avslutning på første sangeråret hadde koret utflukt til Rudisetra ( Helgåsbakken) og det berettes om at deltagerne hygget seg svært.
Det nye  sangeråret  startet med at koret underholdt ved åpningsfesten av Avholdshuset Lidarende.
Koret skulle denne vinteren ha øvelsene sine  på Veslesalen i Lidarende, men da flere av medlemmene ønsket å ha møtene hjemme, ble dette bestemt. Sangerne husker denne vinteren som særlig hyggelig, fordi overalt hvor de kom, ble de mottatt med glede.

 

FØRSTE SANGERSTEVNE

Vinstra 4. mai  i 1915 hadde Forbundet sangerstevne.
Sør >Fron sangkor deltok og var godt sammensunget og gjorde det svært bra. Under kirkekonserten framførte de bl.a.
< Sørg o kjære fader du >, slik at det ikke var mange blant tilhørerne som hadde tørre øyne. Den velkomsten som sto på programmet til det første sangerstevne i dalen har vært med i alle år siden. Den har fyllt sin plass i alle årene som har gått og den vil alltid gjøre det i de årene som kommer;

SANG I BYGDOM                                  SANGERVENNER
SANG I GARDOM                               ALLE KJENNER
SANG I DALERS DAL                         VÅR I LUFTENS DRAG.
TONERS VÆLD SKAL STYRKE               SANGERVÅREN KOMMER
FOLK I FRIDOMS YRKE                     LA DET BLIVE SOMMER
LA OSS KVÆDE                            VÆR VELKOMMEN
TONEKJÆDE                        STERK SOM FLOMMEN
DU OSS SAMLE SKAL                      HIT TIL FRON IDAG

På  stevne i Ringebu i 1916 gjorde koret stor lykke med
< Jeg tør ikke tale til deg>
I vårløsningen i 1917 hadde koret leid Friheim på Vinstra  til aftenunderholdning. 14 hester startet i følge fra bygda, og det var en gild tur og  vellykket underholdning som samlet fullt hus.  Og kjøreturen hjem om natta kan vi tenke oss var både morsom og kvek...
Nå følger noen år som koret har sine vanlige øvelser og en og annen gang underholdningsprogrammer i bygda.
I 1921 skulle det være 900 års fest på Hundorp. Stauri, som formann i festkomiteen, hadde skrevet en kantate som koret framførte.

Kong Haakon som tilhører

Det gikk så som så med sangen, men sangerne hadde æren av
å synge for Kong Haakon,
og det var det ikke alle som kunne rose seg av.
Korets første jubileum i 1924 ble markert ved en aftenunderholdning i Lidarende.
Koret sang og  Søren Sørbotten holdt tale.
Musikken besto av et for anledningen sammensatt orkester.
I 1926 var det stevne i Ringebu og avisen skrev etter stevnet; < Sør Fron Sangkor, dirigent K.G. var et behagelig bekjentskap. I fjor deltok ikke koret i stevne, grunnet mangel på tillit til seg selv. Koret vant seg i går megen hederlig omtale. Dirigenten viser en skjønnsom oppfatning av komposisjonene, stemmebehandlingen er forståelsesfull, man forløfter seg ikke,  sparer på kreftene av hensyn til velklangen. Det er et av de bedre kor >
Året etter hadde koret underholdning på ungdomshuset på Otta, sammen med en speltrupp fra bygda. Koret ble godt mottatt. Om våren var det sangerstevne på Vågåmo som koret deltok i.

HEIDALSTUREN

I 1928 hadde koret den berømte tur til Heidal, hvor de sang etter gudstjenesten ved Heidalskirken. På tilbaketuren sang de på oppfordring i Kvam da det var misjonsstevne der om dagen. Da sangerne kom til Vinstra hadde Anton Berge med musikklaget sitt underholdning ved stasjonen, og koret måtte også synge her. Det falt seg slik at Skurdalsmusikken hadde 30 års jubileum samme dag, og de hadde fått greie på at sangkoret var ute og for, men greide ikke å fange opp sangerne idet de dro forbi. Derfor sendte de ut en bilpatruljesom etter mye strev fikk tak i koret, og det ble sang og fest til langt på natt.

Egen fane !!

1929 - 1930 var et merkeår i korhistoria.
Det hadde lenge vært planer om å skaffe seg fane, og nå vart det sett fart i arbeidet. Sangerne øvde inn skuespill og annen underholdning, og resultatet ble penger til fane.
ANNA STEIG tilbød seg å sy fana gratis og ASBJØRN NUSTAD fikk så i oppdrag og lage motiv.
Fana ble overlevert på et møte  hos A. Nustad og Anna Steig fikk to sølv lysestaker som takk fra koret.
Sangerfana ble brukt første gang i
1930 på sangerstevne i Øyer.

Dette er den nye fana, som er tro kopi av den første. Magnhild Brandrud, medlem i koret i mange år, har brodert denne.

Søknaden

I 1931 var naboen, Ringebu arrangør av stevne, men her var ikke koret med, og det spørs om det ikke var i likhet med 1925....av mangel på tillit til seg selv? For året etter var koret med på stevet på Dombås, og i 1933 sto koret selv som arrangør av sangerstevnet, og det synes vi var dristig gjort etter å ha lest en søknad fra Sør Fron Sangkor til Finansdepartementet 24. februar 1933:

Til FINANSDEPARTEMENTET,
Oslo

Ad. Aftenunderholdning med dans 12/2 1933
Sør Fron Kommunelokale.

Sør Fron Sangkor, som arrangør av ovennævnte aftenunderholdning tillater sig herved å ansøke om å bli fritat for å betale den på denne faldende skat 12 % av bruttoinntekten.
Som grund for denne ansøkning tillater man sig anføre følgende:
Sør Fron Sangkor består av 35 sangere fra alle samfunnslag. Årskontngenten er kr. 1,- pr. medlem, en kontingent som naturligvis er litet å hjelpe sig med. Økonomien blandt en flerhet av korets medlemmmer er dårlig. De små løninger man må nøie sig med på landsbygden nu, strekker vanskelig til mer enn det daglige behov.
Sangkorets kasse er bunnskrapet, samtidig som der må anskaffes nye noter for ca 125,- kroner. Ovennævnte aftenunderholdning blev så arrangert og det eventuelle overskud skulde brukes til indkjøp av disse. Nettooverskuddet av esten strækker saavidt til anskaffelse av noter, men hvis skatten, - der beløper sig til kr. 27,36 - må betales, vil vi bli nødt til å utligne dette på sangerne. Videre skal det også nevnes at Sangkoret stadig står til tjeneste ved underholdning på fester o.l og dette uten vederlag.
Jeg håber derfor at det ærede Departement, under hensyntagen til denne aftenunderholdnings formål og sangkorets almennyttige virken,  innser at denne vår ansøkning er berettiget og at sangkoret fritas for denne skat.
Idet jeg møteser Deres meddelelse, tegner jeg med agtelse
Hundorp, den 24/2 1933                                Sør Fron Sangkor

For Ordens skyld gjøres opmerksom på at skattebeløpet ennu ikke er betalt.


Ihvertfall ble stevnet som før nevnt arrangert med bl.a. kirkekonsert og kveldskonsert. 160 mennesker var samlet til stilfull fets på Kommunelokalet i 1934 da sangkoret kunne feire sitt 20 års jubileum, under samme dirigent Kr. Gravmoen. Det var nå siste året han ledet koret, og for sin store innsats for sangkoret ble han hedret med et blomsterbeger i sølv, og det fulgte mange takkens ord.
Samme år møtte koret til stevne på Fåberg. Fra desember i inneværende år sa lærer A. G. Tothammer seg villig til å dirigere koret.
I 1935 ser det ut til at  korets økonomi begynner å rette seg, for da bestemte årsmøtet at det skulle kjøpes inn kaffekjel ved formannen. Jentene koker og vasker opp.....karene betaler.
Dette året feiret Gudbrandsdal Sangerforbund sitt 20 årsjubileum med stevne på Vinstra, der koret deltok.
Så fulgte to år  der koret deltok i stevner i Lom og på MAihaugen. Fra høsten 1937 til høsten 1942 hadde Sør FRon Sangkor en hvileperiode. Derimot sto ikke bygda uten kor, da Tothammer ledet mannskoret

Ilegalt sangkor

Høsten 1942 begynte imidlertid sangkoret sin øvelser  igjen på Folkehøgskolen, under ny dirigent, ARE STAURI.
Man kan kanskje skylde krigsårene for den store interesse som nå ble lagt for dagen for sangkoret, da det som bekjent ikke var mange former for samkvem den tida.
Selv om krigen la demper på større arrangementer fra sangernes  side, greide likevel sangkoret via illegalt arbeid å holde flere konserter i de siste krigsåra. I 1943 var det Grieg-jubileum i bygda, hvor koret deltok. Videre satte gausdøler og frønninger hverandre stevne på Fagerhøi i 1943.
Neste år ville Fåvang Mannskor holde stevne, og de  hadde kommet så langt med arrangementet at programmet alt var trykt. To dager før stevnet skulle være,  ble det nektet av myndighetene, men sangerne ga seg ikke så lett. Senere på sommeren møttes de igjen på Fagerhøi, men da var det bare gausdøler og frønninger.
Mellom jul og nyttår i 1944 feiret koret sitt 30 års jubileum i Lidarende, det var etter forholdene en stilfull fest og koret hadde all ære av arrangementet.
Vinteren hadde gått med tli harde øvelser, da koret ved nyttår fremførte Stenbergs Kirkekantate, et verk som krever stor ytelse både fra  sangere og dirigent.
Koret opptrådte  ved flere anledninger med denne kantate og avisen <Lågen> skrev bl.a. < En strående fremførelse >,
etter konserten i Ringebu.

Egne lover !!

Etter at koret nå i 30 år hadde klart seg uten lover, ble det fredsvåren 1945 nedsatt en komite som skulle framsette forslag om lover. Disse ble vedtatt 23. april, og formålsparagrafen i vedtektene lyder slik ;

Sør Fron Sangkor har til føremål å skaffe bygda Sør Fron sang. Koret er til alle tider upolitisk, og skal så langt det lar seg gjøre imøtekomme ønsker om underholdning ved alle tilhøve etter ei betaling fastsett av styret.


Så kom freden og i gledesrusen som fulgte med den, hadde dirigenten sitt svare strev med å få samlet koret. Men da presten bad om korsang i kirken den 17. mai,
lød kongesangen fra et fulltallig kor. Men det kom dager etter disse, og nå hadde gausdølene bestemt seg for å ha stevne. Frønningene reiste med de sangene de hadde. 17. juni
  møttes 300 glade sangere fra i alt 9 kor i Østre Gausdal.
I 1946 fikk Sør Fron sangkor og mMannskoret seg tildelt sangerstevnet, som ble meget vellykket. De hadde kirkekonsert, og om kvelden sang de på Bergesnippen, og her ble også forbundets første og høyeste utmerkelse tildelt fabrikkeier N. Andersen, for sitt lange liv innen korsangen.

Neste år viste seg å bli et meget aktivt og godt arbeidsår for koret. Det gikk tydelig fram av musikkanmelderens kritikk fra sangerstevnet i Vestre Gausdal der det bl.a. står;
< Dette kor må man  uten forkleinelse for annet kor si at det står i en særklasse. Det er skjelden å høre så gode kjellerbasser og så lyse sopraner samlet på et brett >

Arbeidsåret 1947 - 1948
begynte med en ny dirigent, MAGNAR RUDI, da Are Stauri hadde permisjon p.g.a. skolegang. Denne vinteren deltok  koret i en rekke arrangementer, men den største oplevelsen var 17. mai da koret for første gang sang i radio. Lise Stauri holdt tale og koret sang to sanger. NRK betalte 100 kroner for sangene, og så raskt har  aldri Sør Fron Sangkor tjent penger. Men berømmelsen steg og den 20. juni fikk koret synge for Fylkestinget som var samlet på Folkehøyskolen. Dette året reiste sørfrønningene til Vågåmo på sangerstevne.

I 1949 hadde koret et vanlig godt arbeidsår og resultatet viste seg under sangerstevnet i Øyer. Kritikken var utmerket og det samme positive ble sagt om dirigenten Are Stauri.

Amerikabesøk

 Arbeidsåret 1949 - 1950
står som et minneår, da det berømte Bjørnson-koret fra Chocago var her og holdt konsert i kirken.
Etter konserten ble de mottatt på ekte dølavis med sangkoret som vertskap åpå Folkehøgskolen.
De sa ved ankomsten til Lillehammer:
<Etter konserten var det stort gilde hvor kvinnene kom i maleriske bunader. Og , tenk e brakte med seg tiner med rømmegrøt, flatbrød, spekeskinke og alt mulig godt. For en mottagelse !! Alle guttene forspiste seg ! >

På stevnet om våre på Otta var det oppsatt et applausmeter, og dette sprengte koret med sangen < Ekko >

Æresmedlemmer

Under Dovrestevnet neste år ble  Kr. Haave og O.J. Rudi tildelt Sangerforbundets Æresmedalje.
Det var en gripende stund for koret.

I 1952 skulle Biristranf Korforening sammen med Sør Fron Sangkor representere Gudbrandsdalens Sangerforbund ved Landsstevnet på Lillehammer. Sangertoget ble fullført under torden og skybrudd, men stevnet ble avlyst. Alle måtte reise hjem uten å få vise hva de var gode for. Men det ble imidlertid tatt igjen både under stevnet på Tretten og neste år i Lom, ifølge aviskritikkene.
Selv i konkurranse med radio, film og annen underholdning, er interessen for sangkor like stor.
Det viser arbeidsåret 1953 - 1954, da en av korets medlemmer, Margot Haave, ble tildelt Forbundets Æresmedalje på stevnet i Follebu.
I 1955 feiret Forbundet sitt 40 års jubileum under stevnet på Vinstra, der også koret deltok og høstet laurbær.
For tredje gang i korets historie sto det i 1956 som arrangør av stevnet. Som før gikk det hele knirkefritt, samtidig som det kom noen overskuddskroner i kassa.
Men disse kronene fikk ikke ligge på kistebunnen lenge, for alt i 1957 bøle det kjøpt orgel til 2970 kroner.
Denne våren var sangerne på stevne i Vågåmo. 

Oppvisning på Maihaugen

1958 ble et strevsomt år for koret da det skulledelta i underholdningen på Maihaugen st. hans-aften. Dessuten hade de på forhånd vært på stevne i Fåberg På MAihaugen sang koret sammen med <Fossegrimen> og alene, videre var en del av korets medlemmer med i et historisk tablå, skrevet for anledningen av Are Stauri.  Det var i to akter og omhandlet møte mellom Hellige Olav og Dale-Gudbrand på Hundorp. Etter avisoreferatene  går det fram at tablået hadde godt preg  fra den historiske tid det forestilte, likeledes at det vakte beundring hos tilhørerne.
Etter å ha ledet koret i 17 år, fikk nå dirigenten Are Stauri avløsning av lærer ARNE LARSEN , og koret var også dette året med på stevnet i Ringebu under sin nye dirigent.

Året 1960 ble et aktivt år både når det gjaldt sangøvelser og å skaffe penger i kassa. To underholdningskvelder der korets <visedirigent> Torleiv Helling, nok gjorde sitt til publikumstilslutningen. Av årsmeldingen for 1960 står bl.a. :
< Det er en mann som spesielt må nevnes ved avslutningen på denne meldingen. Det er lagets visedirigent og konfransier  tannlege T. Helling. Vi har jo tidligere hørt at hans store lidenskap og hobby er gamp, idag tror jeg Sør Fron sangkor har fortrengt gampen. Det er aldri nei i Hewllings munnn når det gjelder sangkoret. dette er vi svært, svært glade for og sier Torleiv Helling tusen takk for hans innsats for koret >

Koret med Are Stauri som dirigent

Mer REVY

Vinteren 1961 startet koret igjen med øvelser og de ca 40 sangerne fortsatte suksesseen med underholdningsaftener. Denne gangen fusket de i revyfaget og med < Korken i taket > reiste de til Ringebu.Dette året reiste vi til Lillehammer på stevne og kveldskonserten var her på Maihaugen.
Sangeråret 1961 - 1962
deltok koret ved flere arrangementer, bl.a. var de i Vågåmo med underholdning og sang, og deltok i et vellyket stevne på Kvam. Det 49. året i  korets histoie står under < Hotel Casablanka > sitt tegn.Revyen skaffet mange penger i kassa, etter både underskudds julefest og sangerfest. Men revystjernene Helling og Haave hjalp til sammen med de øvrige å skaffe stappfulle hus både i Kvam og Vågå - og på Kommunen. Av andre gledelige hendelser var det som skjedde på sangerstevnet i Skjåk. Til tross for høljende regn og uvær, frydet hele koret seg da Anna Kvernes som den fjerde i korets historie ble tildelt Forbundets Æresmedalje.

50 ÅRS JUBILEUM

Aldri før i koretshistorie har det vært så stort som i jubileumsåret. 60 sangere deltok aktivt og var et levende bevis for at den utøvende sangerkunst kunne ta opp konkurransen med tidens  masssemedia og andre fornøyelser. Likeledes beviste dette året at sangkoret i sin dypere mening ikke hadde forandret seg fra slik det var i 1914 og fram til 1964. Den eneste forskjell måtte være kontingenten som startåret var 1 krone, mens det jubileumsåret var 3 kroner.
Koret feiret sitt jubileum på Wadahl Høyfjellhotell den 11. januar 1964. Seks av stifterne var tilstede; Matea Tofte, Hanna Isumlien, Agnes Fauske, O.m. Rudi, Johan Foss og Asbjørn Nustad. 160 var tilstede da korets formann Olav Nustad ønsket velkommen en rekke representanter for kommunen og sangerforbundet, samt gamle og unge sangere. Talernes rekke under middagen var lang og lovordene menga. Ordfører Iver Malerbakken hilste fra kommunen og overrakte gave, og det var også utdeling av æresdiplomer  tegnet av Ragnvald Frøysadal (Tresnitt)
De som fikk diplomer var ;
Margot Haave
Anna Kvernes
Mathea Tofte
Hanna Isumhaugen
Agnes Fauske
Kristian Haave
Johan Foss
Ole. M. Rudi
Asbjørn Nustad
Diplom fikk også disse som ikke var tilstede;
Olaf Linnerud
O.J. Rudi
Hilda Heimlund
Av årsmeldingen fra dette året er sakset; Det var en meget vellykket fest og det var betegnende at svært få var villige til å riste av seg feststemningen før det var gått svært langt ut i de små timer. Men alle ting må ha en ende, også denne festen. Det vi har igjen, både gamle og unge, er minnet om en koselig og verdig jubileumsfest
Styret i jubileumsårt var følgende;
Olav Nustad , formann
Gudrun Svendsen, nestformann
Johan Svendsen, kasserer
Ellen Larsen, sekretær
Sara Gravmoen, styremedlem
På grunn av store oppgaver dette året var stuyret utvidet med; HansForr, Arne Larsen, Magnhild Bakken, Arvid Berge, Kolbjørn Haave. Sammen med styret fungerte disse som  jubileumskomite og stevnekomite. Kristen Eriksen var også med i stevnekomiteen som trafikksjef.

Jubileumskonserten

Feiringen var ikke over med festen på Wadahl. Jubileumskonserten på ommunelokalet i Sør Fron den 23. februar samlet proppende fullt hus. Koret hadde lagt vekt på å presentere seg i et vakkert program med jubileumsbilde på forsiden. Konserten var gratis og Karl Lillevolds  omtale i Gudbrandsdølen  var utmerket. Koret hadde to store avdelinger med i alt 14 numre. Lillevold fremhevet <Bøn> og <Fjell-Noreg>, perlene i korlitteraturen. Disse to sanger ble nydelig sunget! Det ble en jubileumskonsert som både dirigent og sangere hadde all mulig ære av.
Denne kvelden viste bygdas folk at de satte pris på koret sitt, de hadde gått mann av huse til kommunen den kvelden.

Etter konserten var feiringen av 50 års jubileet egentlig over. Men nye og viktige oppgaver lå foran. Året før hadde koret søkt om prøveopptak for NRK og plutselig kom det beskjed om at opptakerbilen var klar til prøver den 24. april. Koret hadde da et par uker til forberedelsene  og det ble satt i gang med øvelser  tre ganger i uka . Programmet var; Bøn - Fjell-Noreg  - Sanctus  -  Du  hyrde  -  Gøren Porterna Høga  -  Morgensang. Opptakene foregikk i kirken og alt gikk bra. Dirigenten ønsket etterpå at alle sangerne skulle være så oppmerksomme bestandig som de hadde vært under opptaket for NRK.

Sangerstevnet 1964

Sangerstevnet skulle bli den største oppgaven for koret denne sesongen. Olav  Nustad, GHans Forr og Arne Larsen arbeidet på spreng og utrettet mye før hele koret kom med i arbeidet. Stevneplassen ved Midtbygda skole ble omsider klar etter to søknader, og Øyvind Hernæs stilte lokaliteter til rådighet for bespisning. Alle sangerne fikk da spise middag under tak. Men det var mange ting og ordne. Innkvartering, benker til å sitte på både ved stevneplassen og i middagssalen, 20 lange spisebord, bestikk, serveringsbuer, salgsbuer, sangertribune osv osv,
Velkomstportalen ble til kl. 24 lørdag før stevnet. Alt skulle tenkes på og i årsmeldingen står følgende; < Kvinner selv sto opp og strede> Det var sangerstevne og ingenting kunne være for godt. Hvor mange smultringer som ble kokt rundt omkring på bygda dagen før stevnet, er det ingen som vet. Heller ikke hvor mye lomper, rundstykkker og småkaker det ble bakt. Middagen skulle bestilles ferdig,  men potetene skulle koret sørge for ferdig skrellet. Johansen på Sofienberg skulle greie resten. Alt var omsider klappet og klart, bare været og søla dagene før stevnet var slik at enhver  kunne miste motet. Men da stevnedagen opprant var det strålende sol som varmet alle, og solen skuffet ikke så lenge stevnet varte.

Travel søndag

I årsmeldinga står;
Koret hadde hatt så mye å tenke på at vi ikke hadde fått stor tid til å tenke på sangene. Men koret vårt har en egen eve til å ta seg samen når det mest gjelder. Dette kan underbygges med at Mons Mikael Lie gav koret en strålende kritikk. Etter å ha lest H. Halvorsens var det imidletid ikke den samme begeistring. Vi kom oss ned på jorden igjen, og det spørs om det ikke var sundt for oss! I denne forbindelsen nevner vi at konderten i Sør-Fron kirke ble åpnet av Midtbygda barnekor, dirigent Arne Larsen.
Det ble et vellykket stevne i Sør-Fron den 21. juni. Det var mange utenom koret som gjord en stor innsts den dagen. Olav Nustad, Hans Forr og Arne Larsen fikk minnegaver som takk for innsatsen i sangeråret. Kronen på verket, som det står i årsmeldinga, var imidlertid beskjeden fra NRK  om at sangkoret hadde fått godtatt fem sanger for direkte sending lørdag 21. november kl. 16:10. Dette var til stor oppmuntring for koret, som hadde hatt sin kanskje hittil travleste sesong både når det gjaldt prestasjoner og annet aktivt arbeid.

Kommunesammenslutning

Vinteren 1965 framførte vi revyen <Oss vil vera fri>, som hadde spesiell aktualitet i og med den forestående sammenslutning av Sør og Nord Fron.
Stevnet det året var på Vinstra. Det var 50 års jubileum for Gudbrandsdal Sangerforbund. <Røystene> av Sparre Olsen var en av fellessangene.
Særsangene våre var; <Min bardoms lilla aftonbøn> av Vilhard og <Hjertas saga>av Åstrøm.
Disse sangene fikk god kritikk.

MEDLEMSTALLET SYNKER
Etter flere år med stor tilslutning av medlemmene i sangkoret kommer det vinteren 1966 en nedgangsperiode, og folk så derfor lite til oss, men på stevnet i Follebu gikk det som valig bra, selv om vi i pressen ble titulert som
kafemusikere etter våre sanger ;
<Estrellita> av Pance og <Oh mein Papa> av Burkhard.
Midtbygda barnekor var invitert som gjestekor, og åpnet begge konsertene.

<MY FAIR LADY>

For å få opp interessen i koret, bestemte vi oss i 1967 for å framføre en musical, og valget falt på <My fair Lady>.Bak premieren som fant sted 30. april, lå et kolosalt arbeide, ikke minst for Arne Larsen som sto bak hele opplegget.

Men så fikk vi fda også lønn for strevet.
Vi hadde tre forestillinger med fulle hus og høstet mange lovord og penger i kassa.
Stevnet i 1967 fant sted i Lom. Våre særsanger var, <Bøn> av Sparre Olsen og <Våren> av Grieg. Bra kritikk.
Neste år ble et middelmådig år uten de store begivenheter. Vi hadde tenkt å fortsette i denne sesong med flere forestillinger med <My fair Lady> men på grunn av sykdom og andre vanskeligheter, ble det ikke noe av.
Stevnet i 1968 var på Tretten.
Til og med 1968 hadde vi i de siste 4 - 5 åra
konsert i kirken sammen med Hundorp Musikklag, Hundorp Guttemusikk og Midtbygda Barnekor

Restaurering av kommunelokalet

Sesongene 1969 og 1970
ble heller dårlige, noe som delvis kom av at kommunesalen ble pusset opp og det var utrivelige forhold.

Fron Kommune sto for programmet på Maihaugen st.hans i 1969 og koret deltok

Stevnet i 1969 var i Ringebu, og der hadde vi to uvanlige sanger, to madrigaler som ble vel mottatt.

I 1970  var stevnet på Otta, og publikum sviktet oss der.

Til stevnet i Vestre Gausdal 1971 hadde vi tatt på oss en vanskelig oppgave, nemlig <Sicut Servus> av Palestrina.
Det gikk imidlertid bra.

Ellers er det å si om denne sesongen at interessen var liten og frammøtet dårlig. Det samme kan sies om sesongen 1972 da stevnet var i Skjåk.

På veg oppover

Tre av korets æresmedlemmer Hilda Heimlund, Asbjørn Nustad og Margot Haave, samt korets dirigent gjennom mange år , Are Stauri , gikk bort høsten 1972.
Sangerne samlet seg igjen i avskjed med disse, og det ga støtet til en ny oppgangsperiode. Noe som også satte fart i sangkoret, var at vi fikk besøk av sangpedagog Karen Stene Bjåstad, og at vi fikk som oppgave å synge på konsert sammen med  Aase Nordmo-Løvberg. Interessen holdt seg utover vinteren, og til tross for konfirmasjon og andre ting kunne vi reise til sangerstevne i Vingrom i 1973 med bra deltagelse.

I alle år har vi deltatt ved 17. mai-feiringen, arrangert juletrefest, sunget julen inn, besøkt pleiehjemmet, og prøvd å leve opp til korets formålsparagraf om til enhver tid å skaffe bygda sang.

60 års jubileum

Inneværende sesong har startet med svært mange kormedlemmer og bra frammøte. Det er som seg hør og bør i en jubileumssesong, og vi får håpe at interessen holder seg. Mange gamle og nye sangere har funnet veien til koret og det teller nå ca 60 medlemmer. Vi har allerede opptrådt flere ganger, bl.a. på Vinstra sammen med sangeren Olav Eriksen. <My fair Lady> har vi på nytt satt opp på programmet - og med jubileumsfest og konsert  mangler det ikke på oppgaver i tida framover.
Vi har prøvd å få med det mest karakteristiske i korets historie i denne kortfattede beretning. Ved å bla i gamle bøker og papirer er dette den historikk som står igjen, når vi har lagt i sammen og trukket i far.
Medlemstallet og slikt for hvert år er ikke oppført, men det varierer fra 20 og opp til 65 i de beste år.
Middeltall på medlemmmer i de siste 15 - 20 år er ca. 40 stk.
*****

Vi i redaksjonen ber om at den blir lest som den er, selvsagt er det noen som mener at DET skulle vært med og  andre at DET skulle vært med.
Så er det noen som mener at noe er blitt uteglemt, så vennligst gi oss en skriftlig beskjed på det, så kan den bli fullstendig til neste jubileum.

For redaksjonen:

Hans Forr

Kari Bay Haugen

Ellen Larsen

Arne Larsen

Olav Nustad

Sør-Fron Sangkor 1974.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

12.09 | 14:13

Hei på dere,

Vi sender dere denne informasjonen da den kanskje er relevant for dere.
Den kritikerroste spillefilmen basert på Andrea Bocellis selvbiografi «Musikkens Stillhet» har premiere i siste halvdel av september.
Ordinær premiere er fredag 28. sept

...
02.09 | 13:47

Hei. Eg er svigerdattera til Hildur Olafsen, og prøva å skrive ned livet hennar. Ho rører så mykje nå, at eg har valgt å spørja døkk.
Var Hildur med i koret?

...
18.04 | 21:40

Takk for opplysningene Brit Lien :)

...
18.04 | 17:29

Hei
det var et lokalt kor på Harpefoss som het Fossegrimen ja.
Her var Olav? Snortheim leder i mange år.

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE